Kort versjon

Fra vekstsesongen 2026 er gjødseljournal lovpålagt for alle som driver jordbruksareal. For hvert skifte må du dokumentere dato, type gjødsel, mengde nitrogen og fosfor, samt areal. Journalen skal kunne legges fram senest 1. november og oppbevares i minst fem år. Fosfortaket settes til 3,5 kg P/daa i 2026 og trappes ned mot 2,3 kg innen 2033. Gjødselplanen er det du planlegger; journalen er det du faktisk gjør. Les videre hvis du vil unngå å rekonstruere mengder fra hukommelsen om høsten.

Fra og med vekstsesongen 2026 er det ikke lenger valgfritt å føre gjødseljournal. Den nye gjødselbruksforskriften krever at alle som driver jordbruksareal dokumenterer gjødselbruken sin — skifte for skifte, tiltak for tiltak.

For mange bønder er ikke dette helt nytt. Har du gjødselplan fra rådgiveren din, har du allerede mye på plass. Men forskjellen nå er at du også må dokumentere hva du faktisk gjorde — ikke bare hva planen sa.

Hva krever den nye forskriften?

Gjødseljournalen skal inneholde følgende for hvert skifte du gjødsler:

  • Dato for gjødsling
  • Hvilket skifte eller areal som ble gjødslet
  • Type gjødsel (mineralgjødsel, husdyrgjødsel, biogjødsel osv.)
  • Mengde nitrogen (N) og fosfor (P) tilført
  • Arealet som ble gjødslet (i dekar)

Journalen skal kunne legges fram senest 1. november. Den skal oppbevares i minimum fem år og være tilgjengelig ved tilsyn fra Mattilsynet eller kommunen.

Både mineralgjødsel og husdyrgjødsel skal føres. For husdyrgjødsel bør du i tillegg notere spredemåte og værforhold — det er de to opplysningene som er vanskeligst å rekonstruere i ettertid, og de som sier mest om hvor mye av nitrogenet som faktisk kom plantene til gode.

Datoen er verdt å merke seg, for den avgjør hvordan du bør føre. Skal journalen stå ferdig 1. november, er det for sent å begynne i oktober — da skal du rekonstruere en hel sesong fra hukommelsen. Fører du underveis, står den ferdig lenge før fristen uten at du har gjort noe ekstra for det.

Ikke bare en plan — men en logg over det du faktisk gjør

Mange forveksler gjødselplan med gjødseljournal. Gjødselplanen er det du planlegger å gjøre. Journalen er det du faktisk gjorde. Begge deler er nå lovpålagt, og de utfyller hverandre.

I praksis betyr det at du bør loggføre gjødsling fortløpende gjennom sesongen. Venter du til høsten med å fylle ut journalen, har du glemt halvparten. Særlig mengdene blir vanskelige å huske i ettertid.

Strengere fosforkrav fremover

Den nye forskriften setter også nye grenser for fosfortilførsel. Fra 2026 er maksgrensen 3,5 kg P per dekar. Innen 2033 skal den ned til 2,3 kg. Det betyr at du må ha kontroll på fosforbalansen — spesielt om du bruker husdyrgjødsel, der fosforinnholdet varierer.

Har du jordprøver med lave P-AL-verdier, kan du søke om unntak. Men da må dokumentasjonen være god.

Digital journal sparer deg for hodepine

Du kan i prinsippet føre gjødseljournalen på papir. Men erfaringen viser at det fort blir rotete. Kvitteringer forsvinner, notater blir uliselige, og når tilsynet kommer, sitter du med en skuff full av lapper.

Med et digitalt verktøy kan du loggføre gjødsling der og da — rett fra traktoren. Du slipper å huske mengder og datoer i ettertid, og journalen er alltid oppdatert og eksporterbar.

Slik hjelper Agdir deg

I Agdir fører du gjødseljournalen direkte i systemet, koblet til skiftene dine. Legg inn type gjødsel, mengde og dato — ferdig. Alt lagres, beregnes og kan eksporteres som PDF til tilsyn eller rådgiver. Du har alltid oversikt over fosfor- og nitrogenbalansen per skifte, og gjødselplanen og journalen henger sammen i ett system.

Kom i gang gratis — og ha gjødseljournalen i orden fra dag én.